What a dayy..!

Hippetihopp folks!
Idag har virkelig vært dagen min.. Eller ikke..

Lenge leve slubbertlivet, sto opp av senga rundt 13.00.. Dårlig form men fullt holdbart! :-D

Stallen i 16-tida, dytte i kjøttscooterne noe middag, og hjem for å skifte til jobb kl 17.00.
Rett før jeg kom hjem har familiehunden Rex blitt påkjørt, så jeg måtte ta han med på jobb.

Heldigvis går alt bra med han, ingen brudd eller alvorlige skader! Kun en mild hjernerystelse, noen kutt og skrubbsår i ansiktet og hevelse over øyne og snuteparti og kraftig forslått bakpart. Så om han ikke er bra om 14 dager i bakpart så blir det røntgen av hofter og rygg. Om ikke tilstanden forverrer seg og at han trenger medisin iløpet av kort tid!
Stakkaren sover nå heldigvis, holder seg rolig, etter vetrinærens anbefalinger :)


Utover det så har det ikke skjedd stort, så i påvente av Jon Blund, blir det Medium på FEM for min del :)

Gleder meg villt til helga, på tide å ta turen inn til Trondheim by og mine fantastiske venner igjen <3

Bilde fra i sommer, Rex er ganske rå med Lightning McQueen Trailercap!;)

Hvordan har dagen din vært?;)

Lots of love,
Linn ;-)

Long time, no see!

Hei og hopp!
Liten oppdatering på de siste to årene kommer her..

1. Flytta til Osen 1.12.11, og jobbet her som gårdsmedarbeider i sommer. Nå jobber jeg på dyreklinikk, og stortrives! Men driver med jobbsøking igjen, da jeg vil tilbake til Trondheim igjen.. Byen i mitt hjerte!

2. Hesten min har fått baby! En nydelig hingst, som fikk navnet Tengel <3
Han ble født 18/5-11, på dagen 6 år etter Seira. Min nye drømmeponni?;)

3. Jeg har nå min 3 bil! Fiaten ble solgt, Mercedesen døde, så nå ragger jeg rundt i en Ford Escort 4x4 :D men Mercedesen er på vei ut fra verksted, så det blir vel å kjøre gullet igjen snart <3 GLEDER MEG!!

4. Jeg kommer ikke til å love å blogge oftere, for tydeligvis klarer jeg det ikke allikevel ;) hehe!

Håper alt står bra til med dere alle sammen!

Lots of love,

Linn ;)

Skjeer'a?

Nå har det seg slik, at det igjen har blitt sommer, og det fine nyttårsforsettet mitt om å blogge mer gikk nok rett til hæ***tte..

Men nå skal jeg skjerpe meg, og denne gangen mener jeg det!

I det siste har jeg jobba en goood del, og hatt litt med skolen, blant annet to (2!!!) skriftlige eksamener, og venter nå på muntlig eksamen.. Vel og merke, skriftlig eksamenene var i norsk hovedmål og sidemål..
det gikk reett vest, for å si det mildt..!

men men, noen som har ideer om hva jeg skal blogge om? :P
Har jo tenkt på det med bil, og kanskje litt dagens av noe? hmm.. vi får se!
Kom med tips!

Oppdateringer!

Nå har jeg funnet ut at jeg må skjerpe meg ettertraktelig med bloggingen, har jo ikke blogget siden september!
Så i denne lille bloggen kommer det en oppdatering, med hva som har skjedd siste tiden :)

Oktober:
6 oktober hadde jeg oppkjøring, og det gikk veldig bra :) Sitter med førerkortet i hånden ennå ;)
Så til tross for at jeg er det folk vil kalle for en "råner", så sitter jeg med førerkortet :p

I oktober klarte jeg også å kollidere med bilen min, så stakkar lille påsan har fått ny framfanger, oppussing av framskjermen og nytt grøftlys! :D
Indreskjermen må nesten vente litt, for jeg har ikke råa til stort.

Hesten min ble også syk i denne måneden, så 7000kr fattigere er nå hesten frisk :D

November:
Vinterføret begynte å komme for fullt, og med nye vinterdekk trodde jeg at jeg var godt skodd for vinteren.
Så begynte det PLUTSELIG å regne, og vinteren forsvant. Etter noen dager med regn, ble det plutselig kaldt, og veldig glatt på veien..
En liten kjøretur senere slapp bilen min på veien og smalt inn i en fortauskant.

Etter 100 samtaler med bilkyndige karer om hva som kunne være galt når bilen kaster seg mot høyre, oftere i høyere fart. De mente det  var forstillingen..
Men neiiida, bilen ble satt på verksted, bærebrua var brukket og stabilistator staget var bøyd..
9000 kr senere sitter jeg her griiiseblakk.

(Thank god for my mom!! <3)

Desember:

3.
Ei fantastisk sterk jente, som jeg fulgte bloggen ofte til her inne, ga opp kampen mot kreften. Ei sterk og livsglad jente, med en utrolig evne til å fortelle igjennom tekst og bilder! Tankene mine går til familien og vennene hennes.
Hvil i fred, Regine Stokke.

4. Mitt alt for søte tantebarn fylte 9 år denne dagen! Gratulerer med dagen Ida!


5. Min søster Ann Iren, fikk ei velskapt datter, 50 cm lang og 3500 gram! Velkommen til verden lille venn<3

6. Pappa fylte 56 år, og dagen gikk litt bort i avslapping faktisk. Jeg hadde arbeidshelg denne helga og hadde en del å tenke på :) '

Ellers så går det veldig fint på skolen, klassen er knallkul og jeg stortrives!
også er jo hesten frisk, og det er bra! Bilen er frisk og jeg gleder meg litt til jul! :)

Hva gjør du for å komme i julestemning?

//Linn

Sykt, sykt, SYKT!

Kom over et innlegg på VG sine nettsider, hvor det er en rettsak gående i Fredrikstad.

Dette innlegget forteller litt om hva som skjer i Norges land, og det er sikkert mange kvinner som ikke tør å stå fram og fortelle hvor ille de har det sammen med kjæresten/ektemannen/samboeren sin.

Oppfordring til alle kvinner eller menn som blir mishandlet av sine kjære, si ifra! Ikke vær redd..
Du har rett til å få beskyttelse mot slike j*vler, for å si det mildt.

Norge skal være et trygt land å bo i!

Her er innlegget fra VG.no : http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=580394

Hva mener du? Burde han få strengere straff? 

//Linn

Skole eller ikke skole?

Da har jeg begynt tankegangen igjen, om jeg skal begynne på skole eller ikke..
Jeg søkte ikke noe skole nå i år, men jeg har fortsatt en mulighet til å gå skole nå til høsten.

Som skrevet i en tidligere blogg her, sluttet jeg på Skjetlein VGS pga jeg følte meg sett ned på og trampet ned i søla av en lærer ved skolen. Og etter flere møter med ledelsen så fikk jeg brev om at de hadde igjen tatt det opp med læreren det gjaldt og han skulle ta det til etterretning..

Jeg har nå mulighet til å få plass ved skolen igjen, på samme linja.. Eneste forandringen er at læreren jeg hadde ifjor har bare klassen 3 timer i uka nå.. Istedet for 10 timer (++) ..
Jeg tenkte at hvis jeg får begynt på skolen igjen, får jeg faktisk sett om han har tatt saken til etteretning, og eventuellt gi han en ny sjanse til å vise at han virkelig kan?

Så her er det store spørsmålet: Burde jeg gi han sjansen, risikere å bli tråkket i søla en gang til?

Det sies jo at det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, og det føler jeg jo at jeg har blitt..
For jeg vet jo at jeg kan, og jeg vil jo.. MEN burde jeg ta sjansen?

Alt ser uansett lysere ut nå, så jeg håper litt på at de kan ta meg inn, men jeg er fortsatt nervøs for hva som faktisk kan skje?

Hva ville du gjort?

//Linn

Tidlig morgen og lang kveld!

Sto opp grytidlig  i går, pakket siste rest og reiste sørover..
Langt om lenge og lengre enn langt så kom vi oss ned til Porsgrunn, der er jeg plassert akkurat nå:P
Dro på fest og kosa meg skikkelig, lurte Mari når vi kom nedover.. Hun visste ikke at jeg skulle komme, og plutselig sto jeg utenfor døra hennes.. Hun trodde ikke sine egne øyne stakkar! :P

Fullere enn fulles ble vi også, og gud det var gøy! Savner virkelig disse folka, også har jeg selvfølgelig møtt nye personer som er like herlige å prate med! :)

Jeg øvelseskjørte også, fra Elverum til Porsgrunn via Oslo:) 4 felts veier og 100 km/t var GØY..
men vannplaning i den farta var ikke gøy, det var mer skummelt, men jeg hadde teorien på plass så klarte fint å håndtere meg ut ifra situasjonen:)

Nå sitter jeg bare å slappe av, etter gårdagens fyll, og dagens latterkuler sitter jeg nå å slapper av i en sofa..

Dagens sang: Lonestar - Amazed..

Hva har dere gjort i dag da?  =)

 Blogges <3
 //Linn

Sommer og sol!



Det er ei stund siden jeg faktisk har skrevet sist, men det er rett og slett for at jeg har jobbet nesten hver dag siden jeg kom hjem fra Sverige.. :)

Nå har jeg endelig nytt noen fridager, før jeg skal på jobb igjen ikveld..

Det kommer et eget blogginnlegg fra Sverigeturen, med masse bilder og slikt, så jeg skriver bare litt om hva som har hendt denne uka nå:)

Mandag
Startet dagen med kjøretime. Ting begynner å bli ganske bra nå, og kjørelæreren min vil ha meg til å ta teorien i nærmeste framtid.. Jeg har jo tenkt det selv, at det er på tide å komme meg avgårde med kjøretrening og teori, slik at jeg en dag skal stå med førerkortet i hånda..:)
Etter kjøretimen, dro jeg rett til beite og hentet hesten min.. Da var det trening og minikonkurranse som sto for tur:)
Gikk kjempebra, selv om hesten er smidig som et kjøleskap og litt utrent rytter, men jeg vant "minikonkurransen":p
(bare noe internt imellom oss tre som var på banen..)
Hjem, spise og sove, også var det å komme seg på jobb til elve..
p06080917470003Even, vinner ponnien^^,

Tirsdag
Hjemme fra jobb klokka 8 i morrest, sovna rundt klokken 14 og sov til klokken 22 ! :O
Hele dagen borte i søvn.. jaja.. får overleve det, var fortsatt  stuptrøtt så jeg tenkte at usj, sovner vel igjen i 3 tiden..
Neida, halv 8 onsdagsmorgen klarte jeg å legge hodet på puten.. :P

Onsdag:
Våkna 10.30 idag, helt uthvilt og godt avslappet.. 4 timer søvn er lite, men det holdte visst i massevis.. :P
Dro til byen sammen med mamma, men forlot henne med tantene mine i byen og møtte Joar og Mari:)
VI fant ikke på store greierne, satt stortsett på en benk i nordre, vandra litt oppover og nedover og innom noen butikker..

Joar fant ut at han skulle kjøpe seg klær, så jeg og Mari gikk vilt omkring i butikken og fant i klær til stakkaren..
Han ble tilslutt VELDIG lei av prøverom:)
p05080917450001En shopper som ble lei av å prøve klær!
Ihvertfall ROSA skjorter.. ikke sant Joar? :)


Jeg og Mari klarte jo omtrent aldri å holde oss seriøse på noe som helst, så du kan jo tro hvilke blikk vi fikk.
Kommentarer som kom i løpet av dagen var blant annet: Vet du det er SÅ mye Michael Jackson for tiden, at jeg nesten skulle tro han hadde dødd..
(Og så lattermilde vi var, holdte vi på omtrent å ramle av benken av latter..)

Etter mange timer i byen med sprø og sprøere, måtte jeg hjem:) Mari (sprøere) hadde allerede dratt så jeg og Joar, gikk til bussholdeplassen og sto der å prata til bussen min kom:)

20 minutter senere sitter jeg hjem til ei venninne, og der fant vi ut at vi skulle ut å lufte hunder..:p Hun tok med seg Pincher-valpen til søstra si, og jeg tok med meg Schæfer-valpen til min søster..

Kosa meg ordentlig:)  Det var ihvertfall FARLIG godt å finne senga når jeg kom hjem til meg selv.. .:-P
dsc00337

MMS jeg fikk i fra Joar, på kvelden:)
Ser dere hvor lik denne skyen er Barney? (Den lilla dinosauren fra Barne-TV for lenge siden? )


Torsdag:
Kjøretime klokka 9 imorrest, så var ufattelig trøtt..
Men det gikk bedre og bedre, selv om jeg var så trøtt at jeg kunne stoppa i veikanten og sovna.. :-P

Etter kjøretimen var det å gå til City Syd og holde seg våken inntil jeg skulle på trening..:) Traska rundt, og klare å bruke 118,50 kr..:P
Bare noe stash til neglene og en topp..:) Utrolig greit med salg! :D

Treningen var utrolig gøy, og jeg trengte det.. Hesten gikk bedre og bedre etterhvert:)

Når jeg endelig kom meg hjem, så var det rett bortover til Iselin igjen, ut med hunder, pizza, og Knight Rider, var det som sto på menyen :) Kom meg hjem relativt tidlig og kræsja i senga fortere enn svint!
p06080917030002To stykk SLITNE gampelurer..



Fredag:
Da har vi kommet til dagen i dag.. Våkna kvart over 10 i morrest, men har ennå ikke klart å gjort noe fornuftig, jeg har spist mat og glana på pcen.. thats it.. nå er klokka 14.37...
Slappfisk idag:) Det er for varmt til å gjøre noe egentlig, men jeg klager ikke på varmen:)

Skal på jobb igjen i kveld, begynner 22.45.. Jobber natt heelt til mandagsmorgenen:) Men men, det blir penger av sånn! :D

Q: Hva er din plan for helgen?

//Linn

Ta vare på det man har..

Mange personer får faktisk panikk av å miste mobilen sin, eller å miste penger..
Men hvor mye betyr en mobil eller penger når alt kommer til alt?
Tenk deg eller se tilbake på en situasjon, hvor du har mistet en person..
Da tenker jeg ikke på en person som kanskje flytter til andre siden av verden, men at den personen forsvinner ut av livet ditt for godt..

Jeg har tenkt å skrive et lite blogg innlegg her, om de jeg har mistet de siste årene..
Jeg vil bare fortelle hvor fort livet kan gå nedover når det faktisk skjer..

2007, starten på det hele..
Dette året startet marerittet som jeg velger å kalle det, og det er ikke noe jeg unner noen..

Mars 2007:
Min kjære mormor døde tidlig i mars, og det var ikke enkelt å få høre den beskjeden.
Jeg møtte ikke mormor så ofte, fordi jeg bor i Trondheim, og hun bodde i Kirkenes..

13.mars 2007
Ble på grunnkurs (1 år i forvegen) kjent med ei livsglad og sprudlende jente, som hadde kjempet mot kreften og vunnet kampen, og det eneste hun måtte ta til takke med var å amputere en fot. Høsten 2006 fikk hun tilbakefall, og 13.mars 2007 ga hun opp kampen.. En slik sterk og livsglad jente har jeg lært utrolig mye av..
Har dere hørt ordtaket å "smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv."?
Dette klarte denne tapre jenta.. Selv om hun viste at de ikke kunne hjelpe henne mer, at alt var prøvd, så smilte hun.
Hun tok enhver utfordring med strak arm, og hadde god humor.

23.juni 2007
Fikk beskjeden om at en nær kompis av meg var borte..
Jeg fikk det ikke til å gå inn i mitt hode, at jeg aldri kom til å se han igjen..
Helgen etter denne dagen, skulle vi møtes igjen, drikke og ha det gøy, kose oss og slappe av som gjengen alltid gjorde i helgene.. Men helgen kom og sorgen lå tungt over meg..
Ingenting blir noen gang det samme uten ham, og jeg savner han utrolig mye..
Tenker på han hver dag som går, og tårene triller titt og ofte, men det er vel bra å savne en person?

Året går videre uten flere dødsfall, og jeg tenkte at nå er det vel over?

2008, flere forsvinner..
Året begynner bra, Januar, Februar...
Mars..
I mars begynner dødsfallene på nytt..
Jeg mista et tantebarn i krybbedød, 6 måneder gammel..
En søt og fantastisk gutt, som ofte var på besøk hjemme hos oss, så ting går veldig hardt innpå meg..

31. Mai 2008
Jeg måtte ringe ei venninne av meg, for å fortelle at kompisen hennes hadde omkommet i bilulykke.
Utrolig hvor ubehagelig det er å ta den telefonen, for å fortelle at noen har mistet noen..

Juni.
Onkelen min tapte kampen mot kreften i juni 2008, han holdte ut lenge.
Selv om jeg ikke hadde mye kontakt med denne onkelen, er han en stor del av barndommen min,
og han har preget meg også.. Diverse synspunkter, så får jeg høre at det er som å høre onkelen min..
I Onkels begravelse får jeg også se kompisen min (2007) sin gravstøtte for første gang..

Sommerferien går, gatebilmiljøet storkoser seg sammen og nyter sommerferien..

3.august 2008 skjer det igjen..
Vi i gatebilmiljøet står og venter på to kompiser (brødre) som skulle komme hjem fra dragracestevne i Oslo Området, og får heller beskjeden om at ingen av de kommer hjem.
En tragisk dødsulykke på minnesund, tok livet av to sprudlende ungdommer, med hele livet foran seg..
Han som kjørte var 18 år og hadde hatt lappen i 5 dager, lillebroren ble bare 15 år..
4.august fikk vi møte lillesøsteren, mor og far til guttene og øvrige familiemedlemmer som var der.

I desember var det 4 dødsfall som også gikk sterkt inn..

2009.. Nytt år, nye muligheter?
Etter et slikt år, som det siste året var, håpet man at ting skulle lysne litt..
Jeg hadde håpet på det ihvertfall..
Men 4 mars 2009 får jeg telefon om at mitt søskenbarn døde iløpet av 3 mars..
Dette dødsfallet går utrolig sterkt inn på meg, ikke bare fordi at hun faktisk er borte, men det er 3 året på rad med dødsfall på mars, og jeg kjempet en kamp på skolen for å klare å holde ut.. (kan leses i blogg lengre nede..)

Det forteller kanskje hvor skjørt livet er, at man må ta vare på hverandre, og si gjerne for ofte til personer hvor mye de betyr..
Når brikker faller fra et spill på denne måten, er det vanskelig å se hvordan det skal gå framover..

Jeg har personlig sittet siden mars og tenkt, hvem forsvinner ut av livet mitt i Juni, og heldigvis har ingen forsvunnet ennå, men det er fortsatt en del dager igjen før man er i juli.. Tankene surrer også med hvem forsvinner i august og i desember, og hvordan blir neste år..
Vil jeg noensinne komme ut av denne vonde sirkelen..?

Det er vel når man mister noen, at man kjenner at man lever..

Håper at ungdommer som akkurat har fått førerkort, bruker det de har lært..
Ikke vær for hard på gassen, bruk bilbelte og hold dere langt unna alkohol når dere skal kjøre bil..
Ikke vær redd for å si ifra når det går for fort. Vet du eller merker underveis at den som kjører er beruset, så be han stopp bilen og gå hjem, eller finn deg en annen sjåfør..

Ikke sett livet på spill, du betyr så mye for noen!
Er det virkelig verdt å virke kul, for å eventuellt etterlate personer med sorg i ettertid?
Prat med noen om man sliter psykisk.. det er ikke alltid man vet selv at man sliter.. prøv å prate med noen om verden kjennes mye tyngre ut enn det andre omtaler det som..

Q: Har du mistet noen som betyr mye for deg? Hvilke følelser sitter du igjen med i ettertid?

//Linn

Besluttninger tas..

Jeg har i den siste måneden tenkt meg blå, gul, rød og det som verre er om hva jeg egentlig skal gjøre for å få en bra og grei karakter i alle fag nå som jeg går det siste året på videregående skole.
Jeg har jobba i alle fag men allikevel gikk jeg ut fra 1 termin, med stryk, en 2 er og en 4er..
Og stryk fikk jeg selvfølgelig i Norsk og Historie..

Læreren hater meg.
Ja, det virker faktisk slik.
Læreren jeg har i Norsk og Historie har hatt ett eget lite hat mot meg siden 2 året på Skjetlein VGS.
Det virker ihvertfall slik. Siden jeg kryper fra 5 til 2 i engelsk, og fra 4/5 i norsk til stryk, bare fordi jeg bytta lærer..
Kan det ha noe med at jeg var en ivrig elevrådsrepresentant, og kunne omtrent alle lover og regler, visste nøyaktig hva jeg skulle si til han når han gjorde noe eller sa noe som strider i mot retningslinjene til skolen og opplæringslova?
Og at jeg faktisk var den ENESTE som tok initativet til å snakke i mot han?
Ikke vet jeg, men når jeg snakka i mot han, selv når han ba meg snakke fikk jeg kjeft.
Dette er ting som skjedde på VK1, for 2 år siden.. Hvorfor skal læreren fortsatt bære nag mot meg?

En annen hendelse jeg også kan nevne fra samme skoleåret (vk1) er samfunnskunnskap timene, vi hadde en superbra lærer, han hørte på oss, og lot oss ta diskusjonene i timen. Jeg hadde fått 4 til han til jul, og han fortalte meg at hvis jeg sto på mer, klarte jeg glatt å få 5eren som jeg sikta etter.
Så fikk vi han som jeg nå har i norsk og historie (som jeg da hadde i engelsk), som vikar i 4 uker pga vår andre lærer skulle ha voksenkurs i anleggsgartneri så han kunne ikke ha oss de timene.
Jeg fikk karakteren 2 de ukene, og begrunnelsen var at jeg ikke hadde et fast politisk ståsted, jeg var ifølge læreren usikker på hva partiene sto for og hva de jobbet med og for.
Det var det han fortalte min lærer. Men hvor mye skal en 17 åring vite om politikk?
Ja, det er sant at vi bør ta ett standpunkt og være med å bestemme om hvordan landet skal styres, men som en 17 åring skal man ikke vite alt, visdom kommer med årene er det ikke så?

Derfor vil jeg velge å tro at denne læreren har satt hat mot meg..

Siste året på vgs..
Dette er jo det siste året mitt på VGS, jeg har virkelig stått på, men etter at jeg ble syk mistet jeg utrolig mye skole, og jeg er ikke den personen som får til å sette meg ned og virkelig JOBBE med ting hjemme.
Jeg er for aktiv, og har gjerne 100 baller i lufta samtidig, og av og til kræsjer det..
Nå har jeg hest, skole og 2 jobber.. Ingenting passer med noe..

Avslutning og eksamener.
Ja, nå begynner eksamenskjøret, det siste oppløpet før skoleslutt nærmer seg med stormskritt, og jeg ser ingen grunn til å fortsette ett løp jeg kommer til å tape.
Jeg stryker i alle fag, og føler meg ikke motivert til å gå på skolen for å egentlig bare være der..
Derfor har jeg bestemt å avslutte løpet og heller prøve på nytt ved en annen skole, hvor jeg kan begynne med blanke ark, ny giv og et klarere hjerte..

Jeg kan godt innrømme at jeg har gitt opp.
Måten jeg føler at denne læreren behandler meg på, og tar seg av elevene sine på gjør meg kvalm.
Jeg er ikke den typen person som gir opp før jeg ser at løpet er kjørt, at jeg ikke kan gjøre noe med det.
Det er få ganger at løpet er kjørt før jeg tar opp kampen, og denne kampen takler jeg bare ikke.
Jeg har vært i flere møter med ledelse og rådgiver, for å finne en løsning på problemet jeg har.

Begrunnelsen
Det er to grunner til at jeg velger å avslutte.
Læreren og fraværet.
Læreren har jeg jo skrevet en del om, og fraværet mitt kan jeg nevne her.
Jeg ble først i år plaget med ryggen, noe som førte til at jeg måtte forlate timene etter 5 minutter fordi smertene ble intense.. Så fikk jeg gallestein, men det fant de ut først i januar.. Jeg har vært plaget med anfall siden september..
Operasjonen skjedde i starten på februar, og til midten av mars, var jeg helt bra etter operasjonen.
Men da begynte læreren å rakke ned på meg igjen, mest pga fraværet, men også pga manglende innleveringer også videre.. HALLO??! Jeg har blitt OPERERT..
I følge han, var dette IKKE en god nok grunn til fravær.

Så jeg har vært på randen til å gitt opp tidligere, men jeg tok opp kampen, men nå er løpet kjørt, og toget har gått

Jeg har grått mine bitre tårer, for jeg vil IKKE, men jeg makter ikke å lete i kjelleren etter motivasjon til å kjempe videre..

Jeg kan heldigvis si at jeg har foreldre som støtter meg, for de vet hvor sint, forbanna og hevngjerrig jeg har vært når det gjelder denne læreren.. Og jeg er klar over konsekvensene med stipendet som må betales tilbake.. men det er bare filleting i forhold til denne kampen som jeg ikke klarer å kjempe lengre..

Så, kjære Norsk/historie lærer, her er seieren din,
jeg har gitt opp kampen...
Jeg slutter som elev ved skolen, for å så begynne med blanke ark et helt annet sted enn Skjetlein VGS..

//Linn

Les mer i arkivet » Januar 2012 » Juni 2010 » Desember 2009
hits